FAQ - Ofte stilte spørsmål
- Hvordan virker en solcelle?
En solcelle er bygget opp av to lag med halvledermetaller, for eksempel silisium. Fotoner i lys blir absorbert i halvlederne og slår løs elektroner som på grunn av halvlederegenskapene bare kan bevege seg i én retning. Vi har dermed grunnlaget for elektrisk strøm.
- Hva er forskjellen mellom krystallinske solceller, mono og poly?
De krystallinske solcellene lages av silisiumskiver, og det finnes to hovedtyper: monokrystallinske og multikrystallinske. Forskjellen ligger i krystallstrukturen; silisiumskiven i den monokrystallinske solcellen består av en eneste krystall med ett homogent krystallgitter, mens den multikrystallinske silisiumskiven består av mange små krystaller.
Monokrystallinske celler har lavere tap og kan derfor omvandle noe mer av sollyset til elektrisitet enn multikrystallinske eller tynnfilm solceller. Produksjonsprosessen er derimot mer krevende og det trengs mer energi til produksjon. Normalt er derfor både produksjonskostnader men også markedsverdien for monokrystallinske solceller høyest. Virkningsgraden for kommersielt tilgjengelige monokrystallinske solceller er på ca. 15 – 20 %.
Multikrystallinske solceller er noe rimeligere i produksjon enn monokrystallinske solceller på grunn av at de kan bruke større smelteovner, men virkningsgraden er noe lavere, ca. 14-16 %.
- Hva er tynnfilmteknologier?
Det finnes en rekke ulike tynnfilmteknologier. Den første som ble kommersialisert var amorfe silisiumceller (a-Si). De amorfe silisiumcellene har lavere virkningsgrad (ca. 7-9%) og i forhold til krystallinske solceller må det regnes med en noe større reduksjon i virkningsgraden. . Den største fordelen er at de kun behøver 1 – 5 % av råstoffet som behøves i en krystallinsk celle, og det er nesten ingen grenser på måten man kan anvende det på.
- Hva er et solcelleanlegg?
Et solcelleanlegg er en miljøvenlig måte å produsere elektrisitet. Essensen til et solcelleanlegget er å produsere ekstra energi som enten blir brukt av deg eller sendt ut på nett. Teknologien som omhandler solceller er relativ gammel, men har opplevd en stor teknologisk utvikling de siste årene. De to mest vanlige typer solcelleanlegg er enkeltstående samt nett-tilknyttede anlegg. De enkelstående anleggene («off-grid») kan brukes til elektriske artikler i husholdningen eller for å lade opp batterier, slik at en kan bruke elektrisiteten senere. Er anlegget nett-tilknyttet sendes elektrisiteten som ikke blir brukt ut på strømnettet, og din strømleverandør kjøper strømmen du ikke bruker gjennom en plusskundeordning.
- Kan man koble seg til strømnettet om vinteren om en går utenom solcellesystemet?
Ja det er mulig med et enkeltstående anlegg som er nett-tilknyttet som back-up løsning. Det kan gjørs for eksempel med SMA Sunny Island inverteren.
- Kan man få økonomisk støtte ved investering i solceller?
Hos Enova kan du få tilbake 35% av dokumentert totalkostnad, inkludert merveriavgift. Du har rett til å få tilbake makimalt 10 000 kr, pluss 1250 per kW installert effekt opp til 15 kW.
Integrerte løsninger
- Hva er BIPV / bygningsintegrerte løsninger?
Bygningsintegrerte solceller fungerer både som klimaskjerm og strømgenerator. Denne lovende teknologien kan dermed spare både byggematerialer og arbeidskraft, i tillegg til elektrisk strøm.
- Hva må vi vite før vi kan gi deg et tilbud på løsninger?
Det vi trenger å vite på forhånd er
-
Total flate
-
Solfaktor
-
Formål
-
U-verdi
-
Type innfesting / fasade
Invertere
- Hva er forskjellen på en mikroinverter og en sentral inverter?
Man må velge mellom mikroinvertere og sentral inverter, man ikke ha begge to. Mikroinvertere blir foreløpig kun brukt på anlegg som er tilkoblet strømnettet og er noe dyrere en sentral invertere.
- Hvilke av inverterene gjør DC om til AC?
I et offgrid anlegg konverterer regulator/batterilader fra variabel DC som PV modulene leverer til DC 12/24V batterispenning. Inverter konverterer fra batterispenning til 230V 50Hz AC. I et anlegg på nett uten batteri leverer konverterer inverter eller mikroinverter modulspenningen DC til AC.
- Er det en mikroinverter til hvert panel?
Hvis man bruker mikroinverter som oftest ja. I noen løsninger kan man koble 2 eller 3 panel på en mikroinverter.
- Et spørsmål om et on-grid system jeg ikke kan finne på nett. I et on-grid system er det ikke behov for charge controller, så hvordan får lastene riktig spenning da?
Inverter synkroniser automatisk spenning og frekvens med nettet, samtidig som den detekterer om nettet er på og riktig. Hvis ikke kobler den seg av nettet automatisk for å unngå feil (anti-islanding). En viktig element i tilknytning av inverter er tilknytning av fasene som ikke kan være i ubalanse. Derfor trengs det trefase en inverter for større anlegg og kobles mindre enfase anlegg til en tung last i huset som for eksempel varmtvannsbereder.
Batterier
Hva er et litium batteri?
Litium batteri er en type oppladbart batteri. Batteriene har lavere selvutladning enn vanlige batterier. De har heller ikke den vanlige "minneeffekten" , og trenger derfor ikke å lades helt ut før ny ladning. De kan også "klattlades" (litt om gangen), men trenger en omstillingssyklus der de lades ut en gang iblandt.
Støtteordninger
Enova-støtte
Hos Enova kan du få tilbake 35% av dokumentert totalkostnad, inkludert merveriavgift for et solcelleanlegg. Du har rett til å få tilbake makimalt 10 000 kr, pluss 1250 per kW installert effekt opp til 15 kW.
Ønsker du å lære mer om solenergi se websiden www.fornybar.no/solenergi
Plusskundeordning
Installerer du et solcelleanlegg på taket og produserer mer enn du bruker selv så kan du gå inn under noe som kalles for Plusskundeordningen. Det betyr at du kan selge tilbake din egen overskudds-strøm til nettselskapet. Nettselskapet er per dags dato ikke pliktet til å inngå en slik ordning så det er lurt å høre med dem på forhånd om de har en slik ordning og om nettet/transformatoren har kapasitet til å ta imot.
Beskatning av overskuddstrøm
Installerer du et solcelleanlegg på taket så får du tariff-fritak for nettleien på den strømmen du selv produserer. Er det for eksempel en dag hvor anlegget produserer mindre enn ditt eget forbruk så betaler du kun for den strømmen og nettleien du bruker.
Produserer du mer strøm enn det du bruker, og blir med på en plusskundeordning, kan du selge tilbake din egen overskudds-strøm til nettselskapet. Selger du tilbake din egen overskudds-strøm vil du få betalt spot-pris. Du betaler heller ikke skatt eller moms for å selge strøm. For deg som privat produsent kan det allikevel være lurt å sjekke med skattemyndighetene om hvor mye du kan tjene som bi-inntekt uten å skatte for det.