FAQ - Ofte stilte spørsmål

 

 

 

 

Solceller

 

- Hvordan virker en solcelle?

En solcelle er bygget opp av to lag med halvledermetaller, for eksempel silisium. Fotoner i lys blir absorbert i halvlederne og slår løs elektroner som på grunn av halvlederegenskapene bare kan bevege seg i én retning. Vi har dermed grunnlaget for elektrisk strøm.

 

 

- Hva er forskjellen mellom krystallinske solceller, mono og poly?

De krystallinske solcellene lages av silisiumskiver, og det finnes to hovedtyper: monokrystallinske og multikrystallinske. Forskjellen ligger i krystallstrukturen; silisiumskiven i den monokrystallinske solcellen består av en eneste krystall med ett homogent krystallgitter, mens den multikrystallinske silisiumskiven består av mange små krystaller.

Monokrystallinske celler har lavere tap og kan derfor omvandle noe mer av sollyset til elektrisitet enn multikrystallinske eller tynnfilm solceller. Produksjonsprosessen er derimot mer krevende og det trengs mer energi til produksjon. Normalt er derfor både produksjonskostnader men også markedsverdien for monokrystallinske solceller høyest. Virkningsgraden for kommersielt tilgjengelige monokrystallinske solceller er på ca. 15 – 20 %.

Multikrystallinske solceller er noe rimeligere i produksjon enn monokrystallinske solceller på grunn av at de kan bruke større smelteovner, men virkningsgraden er noe lavere, ca. 14-16 %.

 

 

- Hva er tynnfilmteknologier?

Det finnes en rekke ulike tynnfilmteknologier. Den første som ble kommersialisert var amorfe silisiumceller (a-Si). De amorfe silisiumcellene har lavere virkningsgrad (ca. 7-9%) og i forhold til krystallinske solceller må det regnes med en noe større reduksjon i virkningsgraden. . Den største fordelen er at de kun behøver 1 – 5 % av råstoffet som behøves i en krystallinsk celle, og det er nesten ingen grenser på måten man kan anvende det på.

 

 

Solcelleanlegg

 

- Hva er et solcelleanlegg?

Et solcelleanlegg er en miljøvenlig måte å produsere elektrisitet. Essensen til et solcelleanlegget er å produsere ekstra energi som enten blir brukt av deg eller sendt ut på nett. Teknologien som omhandler solceller er relativ gammel, men har opplevd en stor teknologisk utvikling de siste årene. De to mest vanlige typer solcelleanlegg er enkeltstående samt nett-tilknyttede anlegg. De enkelstående anleggene («off-grid») kan brukes til elektriske artikler i husholdningen eller for å lade opp batterier, slik at en kan bruke elektrisiteten senere. Er anlegget nett-tilknyttet sendes elektrisiteten som ikke blir brukt ut på strømnettet, og din strømleverandør kjøper strømmen du ikke bruker gjennom en plusskundeordning.

 

 

- Kan man koble seg til strømnettet om vinteren om en går utenom solcellesystemet? 

Ja det er mulig med et enkeltstående anlegg som er nett-tilknyttet som back-up løsning. Det kan gjørs for eksempel med SMA Sunny Island inverteren.

 

 

- Kan man få økonomisk støtte ved investering i solceller?

Hos Enova kan du få tilbake 35% av dokumentert totalkostnad, inkludert merveriavgift. Du har rett til å få tilbake makimalt 10 000 kr, pluss 1250 per kW installert effekt opp til 15 kW.

 

 

Solvarme

 

- Hva er et solvarmeanlegg?

Et solvarmeanlegg består av solfanger, varmelager (akkumuleringstank) og varmefordelingssystem og bruker solenergi til oppvarming av vann eller luft. Varmen som genereres i et solvarmeanlegg kan brukes til romoppvarming, produksjon av varmtvann og til å varme opp ventilasjonsluft.

 

 

- Hvordan reguleres et solvarmeanlegg?

Det er utviklet egne reguleringssystemer for solvarmeanlegg. Systemet beregner varmebehovet ut fra utetemperatur og solinnstråling og leverer riktig varmemengde ut fra dette. Varmeuttak fra solfangeren blir optimalisert ved kun å ha pumpedrift mellom solfanger og varmelager når det er solvarme å hente og ved å stoppe pumpedriften når temperaturen i varmelageret nærmer seg kokepunktet.

 

 

- Hvor stort solfangerareal trenger jeg?

Hvor stort solfangerarealet bør være kommer an på hva du skal bruke solvarmen til. Skal solfangerne bare bidra til tappevannsoppvarming, eller skal de også sørge for romoppvarming eller eventuelt oppvarming av et svømmebasseng?

Sjablongtall for en vanlig enebolig (150 m² oppvarmet areal, middels isolasjons-standard):

Tappevannsanlegg: 6-8 m²

Tappevann og romoppvarming: 20-25 m² (Et passivhus vil trenge et noe lavere areal)

 

 

- Hvor stort varmelager trenger jeg?

Aventa leverer varmesentraler i to standardvolumer, 800 liter og 1600 liter. Optimalt volum i varmesentralen vil være på omtrent 50 liter pr. m2solfanger. For mindre anlegg  (opp til 20 m² solfanger) vil det normalt være nok med en 800 liters tank, for de større anleggene er en varmesentral på 1600 liter best egnet. For store hus med ekstra stort varmebehov kan vi spesialprodusere varmesentraler, eventuelt seriekoble standardsentraler.

 

 

- Er det nok sol i Norge til at det lønner seg å installere et solvarmeanlegg?

Norge mottar årlig en energimengde fra sola som tilsvarer 1700 ganger vårt innenlandske energiforbruk. Selv om Norge har store sesongvariasjoner, er det også her mer enn nok sol til at det er en interessant energikilde. Et solvarmeanlegg vil kunne dekke opptil 50-70% av varmtvannsforbruket, og rundt 30 % av oppvarmingsbehovet på årsbasis. Kostnadene for solvarmen konkurrerer ofte med dagens strømpriser.

 

 

- Er mitt hus egnet for et solvarmeanlegg?

De fleste hus egner seg for solvarme, i hvertfall er det som regel mulig å få på plass et enkelt tappevannsanlegg. Skal du bruke solvarme til romoppvarming også, må det på plass et vannbårent varmesystem - enten gulvvarme eller veggvarme. Uansett trenger du tilstrekkelig med plass på sørvendt tak eller fasade til plassering av solfangere, avviket fra direkte sør bør ikke være mer enn 45 grader. Det bør heller ikke være for mye skygge fra omkringliggende bygninger og trær.

 

 

- Klarer solen alene å dekke varmebehovet mitt?

Nei, i likhet med varmepumper, pelletsbrennere etc, trenger også solfangerne en tilleggsvarmekilde, men systemene som leveres er totalsystemer. Det vil si at anleggene sørger for 100 % dekning ved hjelp av elektrisk tilleggsvarme.

 

 

- Hva mer trenger jeg enn solfangerne når jeg vil utnytte solenergi til oppvarming?

I tillegg til solfangere trenger du en varmesentral som kan motta og lagre varmen som er produsert i solfangerne. Varmesentralen kobles mot et vannbårent varmesystem – gulvvarme eller veggvarme, som fordeler varmen ut i rommene i huset. Oppvarmingen styres fra en styringsenhet som er integrert i varmesentralen. Denne styringen sørger også for drift av solvarmeanlegget. Du har selvfølgelig også en fjernkontroll som gir deg enkel tilgang til innstillinger og som gir deg informasjon om varmesystemet og hvor mye solvarmeanlegget har produsert.

 

 

- Hvor mye utbytte per år får jeg av et solvarmeanlegg?

Hvor mye du får ut av solvarmeanlegget vil variere utfra lokalisering og prosjektforhold, og vi pleier derfor å gjøre en grundig simulering av hvert enkelt prosjekt når vi gir et tilbud. Noen røffe tall er det likevel mulig å gi. Hver kvadratmeter solfanger vil kunne produsere fra 250 - 400 kWh per år. Normalt vil solvarmeanlegget kunne dekke 50-70 % av tappevannsbehovet og rundt 30% oppvarmingsbehovet over året.

 

 

- Får man noe utbytte av solfangerne om vinteren?

Solvarmeanlegget gir noe bidrag også på vinterstid, men november, desember og januar er normalt dårlige måneder. Fra og med februar og ut oktober er utbyttet betydelig.

 

 

- Finner det støtteordninger for solfangere?

Enova gir tilskudd til prosjekter som installerer solvarmeanlegg. Solenergi til boligoppvarming omfattes av Enovas tilskuddsordning til husholdninger.

Det finnes også enkelte regionale ordninger, som f.eks Enøkfondet i regi av Oslo kommune.

 

 

- Virker solfangerne når det er overskyet?

Er det helt overskyet vil ikke solvarmeanlegget operere. Solfangerne er avhengig av solinnstråling for å kunne omdanne sollyset til varme. Er det litt overskyet vil solfangerne starte opp, men utbyttet vil være noe redusert i forhold til en klarværsdag.

 

 

- Hva er forskjellen på plane solfangere og vakuumrørsolfangere?

Felles for alle solfangere er at de har en absorbator som omdanner mest mulig av strålingsenergien fra sola til varme, men utformingen av solfangeren varierer med ulike typer. En plan solfanger  består av en rett/plan absorbator med et dekkglass over. I tillegg til å stoppe varmestrålingen fra absorbatoren, hindrer dekkglasset varmetap ved at luft i bevegelse stryker absorbatoren og tar med seg varme (konveksjon).  Skal solfangeren levere varme ved enda høyere temperatur, fylles mellomrommet mellom absorbator og dekkglass med en gass med mindre varmeledningsevne enn luft, f.eks. argon, eller en reduserer gasstrykket (vakuumrør-solfangere)

Hva som er den beste egnede teknologien kommer an på anvendelsesområde. Vakuumrørsolfangere har  høy effektivitet ved store temperaturforskjeller/lave strålingsintensiteter og er særlig gunstig dersom målet er å produsere varme ved svært høy temperatur. Er bruksområdet  produksjon av varmt tappevann eller romoppvarming, viser studier at plane solfangere med samme bruttoareal er vel så effektive som vakuumrør. Til syvende og sist blir det ofte et spørsmål om kostnader og utseende.

 

 

- Hva er den optimale hellingsvinkelen til solfangeren?

Hva som er optimal hellingsvinkel vil variere noe utfra lokalisering, men den viktigste premissgiveren er anvendelse. Er anlegget et rent tappevannsanlegg vil det være gunstig med en hellingsvinkel på rundt 45 grader. Skal anlegget brukes også til romvarme, vil en hellingsvinkel på 90 grader (fasadeintegrasjon) være optimalt. Da får man med seg mest mulig av den lave vår- og høstsola da varmebehovet er stort. Som regel vil byggets utforming være avgjørende, og solfangerne bør plasseres der det er en naturlig plass for dem og på en slik måte at de harmonerer med arkitekturen. Hellingsvinkler under 25 grader bør unngås.

 

 

Integrerte løsninger

 

- Hva er BIPV / bygningsintegrerte løsninger?

Bygningsintegrerte solceller fungerer både som klimaskjerm og strømgenerator. Denne lovende teknologien kan dermed spare både byggematerialer og arbeidskraft, i tillegg til elektrisk strøm.

 

 

- Hva må vi vite før vi kan gi deg et tilbud på løsninger?

Det vi trenger å vite på forhånd er

  • Total flate

  • Solfaktor

  • Formål

  • U-verdi

  • Type innfesting / fasade

 

 

Invertere

 

- Hva er forskjellen på en mikroinverter og en sentral inverter? 

Man må velge mellom mikroinvertere og sentral inverter, man ikke ha begge to. Mikroinvertere blir foreløpig kun brukt på anlegg som er tilkoblet strømnettet og er noe dyrere en sentral invertere.

 

 

- Hvilke av inverterene gjør DC om til AC? 

I et offgrid anlegg konverterer regulator/batterilader fra variabel DC som PV modulene leverer til DC 12/24V batterispenning. Inverter konverterer fra batterispenning til 230V 50Hz AC. I  et anlegg på nett uten batteri leverer konverterer inverter eller mikroinverter modulspenningen DC til AC.

 

 

- Er det en mikroinverter til hvert panel? 

Hvis man bruker mikroinverter som oftest ja. I noen løsninger kan man koble 2 eller 3 panel på en mikroinverter.

 

 

- Et spørsmål om et on-grid system jeg ikke kan finne på nett. I et on-grid system er det ikke behov for charge controller, så hvordan får lastene riktig spenning da?

Inverter synkroniser automatisk spenning og frekvens med nettet, samtidig som den detekterer om nettet er på og riktig. Hvis ikke kobler den seg av nettet automatisk for å unngå feil (anti-islanding). En viktig element i tilknytning av inverter er tilknytning av fasene som ikke kan være i ubalanse. Derfor trengs det trefase en inverter for større anlegg og kobles mindre enfase anlegg til en tung last i huset som for eksempel varmtvannsbereder.

 

 

Batterier

 

Hva er et litium batteri?

Litium batteri er en type oppladbart batteri. Batteriene har lavere selvutladning enn vanlige batterier. De har heller ikke den vanlige "minneeffekten" , og trenger derfor ikke å lades helt ut før ny ladning. De kan også "klattlades" (litt om gangen), men trenger en omstillingssyklus der de lades ut en gang iblandt.

 

 

Støtteordninger

 

Enova-støtte

Hos Enova kan du få tilbake 35% av dokumentert totalkostnad, inkludert merveriavgift for et solcelleanlegg. Du har rett til å få tilbake makimalt 10 000 kr, pluss 1250 per kW installert effekt opp til 15 kW.

 

Ønsker du å lære mer om solenergi se websiden www.fornybar.no/solenergi

 

 

Solfangere

Når det kommer til solfangere kan du få tilbake 25% av dokumentert totalkostnad, inkludert merverdiavgift. Du har rett til å få tilbake maksimalt 10.000 kr for et solfangeranlegg, pluss 200 kr per m2 solfanger oppad begrenset til 25 m2. Solfangeranlegg kan også kombineres med el-produksjon. For mer informasjon klikk deg inn på www.enova.no

 

Oslo kommune har en pågående støtteordning som gjør at en kan få dekket hele 40% av installasjonskostnadene til solcelleanlegget. For mer informasjon klikk deg inn på www.oslo.kommune.no

 

 

Plusskundeordning

Installerer du et solcelleanlegg på taket og produserer mer enn du bruker selv så kan du gå inn under noe som kalles for Plusskundeordningen. Det betyr at du kan selge tilbake din egen overskudds-strøm til nettselskapet. Nettselskapet er per dags dato ikke pliktet til å inngå en slik ordning så det er lurt å høre med dem på forhånd om de har en slik ordning og om nettet/transformatoren har kapasitet til å ta imot. 

 

 

Beskatning av overskuddstrøm

Installerer du et solcelleanlegg på taket så får du tariff-fritak for nettleien på den strømmen du selv produserer. Er det for eksempel en dag hvor anlegget produserer mindre enn ditt eget forbruk så betaler du kun for den strømmen og nettleien du bruker.

 

Produserer du mer strøm enn det du bruker, og blir med på en plusskundeordning, kan du selge tilbake din egen overskudds-strøm til nettselskapet. Selger du tilbake din egen overskudds-strøm vil du få betalt spot-pris. Du betaler heller ikke skatt eller moms for å selge strøm. For deg som privat produsent kan det allikevel være lurt å sjekke med skattemyndighetene om hvor mye du kan tjene som bi-inntekt uten å skatte for det.

 

 

Grønne sertifikater 

Som plusskunde og produsent av større energi-anlegg har du også muligheten til å bli med i ordningen med grønne sertifikater. Dette passer best for større anlegg (16.000kWh +) siden det er en kostnad ved å bli med i ordningen. Har du et stort anlegg så kan du få tilbake mellom 15-25øre pr kW. Dette blir målt og avregnet ved inverteren slik at det er den totale produksjonen og ikke bare er overskuddsstrøm som du kan spare/tjene penger på. Har du flere spørsmål knyttet til denne ordningen så er det bare å ta kontakt med oss i Integrate Renewables AS.

 

Du kan kan også lese mer på www.fornybar.no/energipolitikk/gronnesertifikater

 

 
 
 
 
 
 
 
Logo dark.jpg
BELVA-LOGO-3farger.JPG

© 2020 by Integrate Renewables AS, Godesetdalen 10, 4034 Stavanger.                                                                                                                                                 org. nr. 913477715